Snill geitebonde – bedre geitemødre

Forskningssammendrag

Vi vet at produsentenes oppførsel mot dyr kan ha stor effekt på hvordan dyr trives. Det handler ikke bare om nok mat, men også om hvordan dyr blir håndtert. Geiter er robuste, de tåler forskjellig fôr, ekstremvær osv. Men er de sensitive til måten de håndteres?

Bildet ble tatt på NMBU

Prenatalt stress

Forskere i Storbritannia undersøkte drektige geiters reaksjoner på forskjellig type interaksjoner til menneske (snill, nøytral eller slem), og om kje som blir født etterpå oppfører seg annerledes. Selv om man først kommer til verden ved fødselen, vil det som skjer før fødselen, i vårt prenatale liv som fostere, kunne ha en effekt på oss. Hormonene og næringstoffer fra mor kommer gjennom morkaka, og hormoner fra eventuelle tvillingsøsken kan påvirke oss. Er mor stresset, kan også fosteret oppleve det, som igjen kan modifisere utviklingen. Denne mekanismen kalles for prenatalt stress. Effekten av prenatalt stress kan variere. Det kan forsterke frykt, påvirke noen typer læringsevne eller hindre andre, avhengig av mengde stress, type stress (sosialt eller ikke), tidspunkt i fosterutviklingen, kjønn hos avkom og art. I denne sammenheng vet man ganske mye om gnagerne, men relativt lite om andre arter. Hypotesen er at når drektige geiter opplever mye stress vil det påvirke avkommet. Prenatalt stress kan medføre at kjeene blir dårligere utviklet, mindre i størrelse og ikke så livlige. Samtidig kan man observere at mødrene som var stresset under drektigheten kan bli dårligere mødre (siden de er fortsatt mer stresset, er i dårligere stand, får avkom av lav kvalitet) eller i motsetning, mer omsorgsfulle (som kan evolusjonærsmessig fordelaktig motvirke den negative påvirkningen avkommet opplevde før fødselen).

Den snille, den slemme og den som er nøytral

Studien ble publisert i 2016. Førti geiter (Saanen x Toggenburg) ble delt inn i tre grupper når de var 80-115 dager drektige. En gruppe fikk oppleve ingenting ekstra, bare vanlig rutinemessig håndtering som bingevask og fôring i samme binge. De to andre grupper fikk erfaring med enten en «snill» eller en «slem» person (forskere kan jo prøve seg i skuespiller-rollen iblant) i 5 uker (5 dager hver uke, 2 ganger 10 minutter hver dag). Geitene i gruppen med positiv håndtering (med «snill» person) ble ført til en binge med halm, hvor de fikk en ekstra godbit. En person satte seg i bingen, ikke stirret på dyrene, men snakket til dem rolig og lavt. Om dyrene kom nær, kunne de få ekstra kos. Geitene i gruppen med negativ håndtering (med «slem» person) ble ført til en binge på utsiden av fjøset av og til med en hund til stede. Bingen var tomt og dyrene fikk ikke noe mat der. En person kom inn i bingen, snakket høyt og jaget dyrene rundt med plutselige, store bevegelser. Etter disse håndteringsmomentene ble geitene ført tilbake til de vanlige bingene.

Se på

Stresshormonnivå (kortisol) ble målt i spyttet til geitene. Prøvene samles ved at geitene får tygge på litt bomull på en pinne.

Forskerne fulgte tett med på fødselen, og to timer etterpå. De observerte hvor lang tid det tok for kjeene å reise seg, prøve å suge, greie å die, leke, hvor ofte de gjorde ulike atferder (for eks. leke). De observerte også hvordan mødrene oppførte seg: hvor ofte de slikket kjeene, vokalisering (både rolig lav og mer angstfull høy mekring), forlot kjeene, og om de var aggressive mot kje (ta det med ro, det ble sjeldent observert).

De fant at geitene som ble håndtert på en negativ måte, hadde høyere stresshormonnivå i spyttet enn geitene i de to andre gruppene. Kjeene som ble født hadde lik vekt og lengde i alle tre gruppene. Mødrene som ble håndtert på en positiv måte hadde mer nesekontakt med kjeene, pleide kroppen til kjeene mer og forlot kjeene sjeldnere enn geitene som fikk negativ håndtering eller ingen håndtering. Det var ikke noen forskjell i aggresjon mot kjeene eller vokalisering. Håndtering av mor spilte ingen rolle i hvor lang tid det tok for kjeene å reise seg, men kjeene fra negativt håndterte mødre brukte litt lengre tid (selv om det ikke var noen statistisk forskjell) å komme i kontakt med juret og å die. Kjeene fra negativt håndterte mødre lekte senere enn kjeene fra positivt håndterte eller ikke håndterte mødre.

Litt ekstra fra studie: hunnkjeene var litt raskere til å die (i gjennomsnitt 16 minutter) og lekte mer enn bukkekjeene.

Oppsummering

Positiv menneske-dyr interaksjon kan føre til mindre stressede dyr. Drektige geiter som blir håndtert på en positiv måte kan vise mer pleie av avkom. Kjeene født av geiter som hadde negative interaksjoner med mennesker kan komme senere i gang med å die etter fødselen. Vi vet fortsatt ikke om disse forskjellene har en betydning for livet senere eller om effekten blir borte etter hvert.

Kilde

Baxter, E.M., Mulligan, J., Hall, S.A., Donbavand, J.E., Palme, R., Aldujaili, E., Zanella, A.J., Dwyer, C.M., 2016. Positive and negative gestational handling influences placental traits and mother-offspring behavior in dairy goats. Physiol. Behav. 157, 129–138. https://doi.org/10.1016/j.physbeh.2016.02.001

Er du interessert i mer fakta om geiter? Ikke glem å svare på vår undersøkelse med en gang 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: