Når mishandlede geiter får ny sjanse i livet

Setter geitene mer pris på gode omgivelsene når de kommer fra et dårlig miljø?

Forskningssammendrag

Emosjoner

Emosjoner er kortvarige reaksjoner på et stimuli i miljøet, og funksjonen er å hjelpe dyret å ta fordelaktige avgjørelser, som for eksempel å gå til steder med mat eller å løpe bort fra fare. Det er stor forskningsaktivitet om emosjoner hos dyr, og vitenskapen utvikler seg raskt. Har dyr emosjoner i det hele tatt? Hvis ja, hvordan kan vi få vite om det, siden dyrene ikke kan snakke? Jo, da må vi «spørre» på en annen måte. Vi kan se på endringer i nervesystemet, fysiologien og atferden.

Humør

Men hva med humøret? Humør (eller «mood») er en langvarig tilstand som stort sett er uavhengig av hva som skjer akkurat nå, men er et slags grunnlag for evalueringen av stimuli fra miljøet. Tenk på optimisme og pessimisme; det handler om hva du er forberedt på, om det skal skje noe godt eller ikke (dette er ikke svart-hvitt, men er et kontinuum, hvor ytterpunktene er sterk optimisme og pessimisme, med en gradvis overgang fra det ene til den andre via nøytralt humør). På samme måte som du kan spørre et menneske om glasset er halvfullt eller halvtomt, kan du se hvordan dyr reagerer på ambivalente/tvetydige stimuli. Det kalles «judgement bias» (vurderingsskjevhet), altså hvordan nøytrale stimuli kan oppleves som positive eller negative avhengig av humøret.

Lurte på

Forskerne i studien lurte på om humør kan måles (eller evalueres) med en test lignende halvfullt/halvtomt glass. Prinsippet er brukt på hunder og fjørfe fra før, men ikke på geiter.

Studien jeg presenterer her ble utført i Storbritannia, i et shelter/omplasseringssenter for geiter (Buttercups Sanctuary for Goats). Det kan være mange årsaker til at dyr havner der, dyremishandling er bare en av dem. Forskerne forventet at dyr som var mishandlet tidligere i livet skulle uttrykke dårligere humør enn dyr som hadde havnet på senteret pga. andre årsaker.

Hvordan

18 geiter av forskjellige raser ble observert. Halvparten av dem hadde vært utsatt for dårlig velferd før de kom til senteret. Ni av geitene var hunner, og ni var kastrerte bukker. Alle geitene hadde vært på senteret i minst 2 år.

Alle geitene ble opplært og testet i et anlegg med et felles rom, hvor det var fem andre rom som det var mulig å gå inn. Tenk på hånden din, med fingrene dine som de fem rommene. Du kan så se for deg at geitene startet på håndflaten din (fellesrommet). Det var alltid kun ett rom (én finger) tilgjengelig for dyra – de andre fire låst. Først lærte forskerne geitene at i tommelfingerrommet får de godbit (de brukte eple og gulrot), men de fikk ingenting i lillefingerrommet. Geitene begynte å assosiere tommelfingerrommet med godbit, og løp direkte til tommelfingerrommet, mens de bare gikk sakte til lillefingerrommet (bare for å sjekke om det var noe godt der likevel, kanskje). De hadde ingen erfaring med hva som kunne forventes i de tre andre rommene (fingrene i midten). Da dyrene så skulle testes, ble ett og ett av de fem rommene (fingrene) tilgjengelig. Forskerne målte tiden det tok for geitene å oppsøke de ulike rommene. Ifølge prinsippet, skulle raskere oppsøking av de ambivalente (uutforskede) rommene (fingrene i midten) tyde på et mer optimistisk humør.

Fant

Generelt beveget hunnene og yngre geiter seg fortere enn bukkene og eldre geiter. I testen gikk geitene med middels hastighet til de tre nye rommene (fingrene i midten), noe som er ikke overraskende. Generelt brukte geiter med en forhistorie med mishandling og geiter med vanlig fortid omtrent samme tid på å oppsøke de ulike rommene (mao. var det ikke en generell effekt av fortiden). Men tidligere mishandlede hunngeiter var raskere enn hunngeiter med vanlig fortid og tidligere mishandlede hanngeiter i å oppsøke de ambivalente rommene (tre fingrene i midten).

Hva det betyr?

Forskerne tolket resultatene sånn at hunngeiter med forhistorie med mishandling ble i veldig godt humør av de gode omgivelsene i omplasseringssenteret. Et bytte til bedre miljø bidro altså ikke til det samme superoptimistiske humøret hos mishandlede bukker, men de var ikke preget av nedtrykt humør heller (som forskerne opprinnelig forventet). Denne studien kan være et godt eksempel på geiters tilpasningsevne til nye miljøer.

Kilde

Briefer, E.F., McElligott, A.G., 2013. Rescued goats at a sanctuary display positive mood after former neglect. Appl. Anim. Behav. Sci. 146, 45–55. https://doi.org/10.1016/j.applanim.2013.03.007

Se også

Har du geiter? Har du husket å fylle ut vår undersøkelse (bokmål, nynorsk)? Fristen er 15. mai!

Flere Forskningssammendrag

Hva vil du lese om neste gang? Personlighet hos geiter? Hvordan forvillede geiter lever? Kommunikasjon mellom mor og kje? Stem her, bare to klikker 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: