Mangfold i norsk geiteholdet og behov for bedre tilgang til faglig informasjon

Over 160 geiteprodusenter har svart på vår online spørreundersøkelse om husdyrmiljø og dyrevelferd i norske geitebesetninger. Analysering av data er i gang, og svarene viser allerede ved første blikk at det er mangfold i norsk geitehold i forhold til både produksjonstype, raser, besetningsstørrelse og erfaring blant produsentene.

Av Judit Vas og Knut Egil Bøe, NMBU

ForGeit prosjekt

Prosjektet «Husdyrmiljø i norsk geitehold» er ledet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ved forsker Judit Vas, er et samarbeidsprosjekt med TINE og er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).

Som en del av prosjektet har forskere ved NMBU og TINE og med hjelp av seks geiteprodusenter, utviklet en online spørreundersøkelse for norske geiteprodusenter. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge nåværende forhold i norske geitebesetninger, spesielt da husdyrmiljø og trivsel hos dyr og mennesker. Link til spørreundersøkelsen ble tidlig i april sendt ut til medlemmer hos TINE samt de besetningene som var registrert hos Ammegeitkontrollen og til raseklubbene. Videre ble det annonsert på Facebook-grupper (i grupper Melkegeit i fokus, og Geiter i Norge) og prosjektets nettside (www.geiteforskning.com) i løpet av april 2020.

Svarene gjenspeiler mangfold i geitehold

Vi har fått svar fra hele 163 geiteprodusenter. Takk til alle som har svart! Undersøkelsen er nå stengt for svarene. Tallene viser at det er stort mangfoldig i norsk geitehold.

Type produksjon

Et av spørsmålene våre var type produksjon som besetningen hadde. Litt over halvdel av besetningene i undersøkelsen drev melkeproduksjon (52%), og akkurat samme andel besetningene drev med kjøttproduksjon (52%). 9% av besetningene holdt geiter for å produsere ull, skinn og fiber og 7% oppga landkapspleie som formål. To besetninger nevnte hobby, en nevnte rasebevarelse og tre nevnte ammegeit (som ikke hadde typisk kjøttrase) som formål. Produsentene kunne velge flere formål, og derfor er totalen mer enn 100%.

Foto tatt av Janne Karin Brodin, på NMBU, SHF

Litt over halvdel av besetningene hadde norsk melkegeit (57%), fulgt av Boer geiter (20%), Kasjmirgeit (16%), mohair (6%) og kystgeit (5%). Fire besetninger hadde fransk alpingeiter, to besetninger hadde afrikans dverggeit, og en Saanen. Fire besetninger hadde krysninger i tillegg (se figur 1).

Figur 1. Andel besetninger med ulike raser

Gjennomsnittlig antall dyr pr. besetning ved levering av svarene var 80, og det var stor variasjon fra 4 dyr i den minste besetningen til hele 709 dyr i den største besetningen. 15% av besetningene var med mindre enn 20 geiter, 33% av besetningene hadde 21-100 geiter og 52% av besetningene er større enn 100 geiter. Halvparten av disse store besetningene hadde mindre enn 200 geiter og den andre halvparten med mer enn 200 geiter. Dette viser at vi har fått svar fra både små hobbyprodusenter og de virkelig store besetningene.

Om brukerne og tilgang til faglig informasjon

Vi har absolutt ikke spurt om personlige opplysninger og svarene er anonyme, men vi ønsket å vite hvor lang erfaring produsentene hadde med geitehold. Dataene tyder på at det er flere med lang erfaring, men ellers svarene er jevnt fordelt i ulike kategorier. 20% av produsentene svarte at de har nettopp begynt og hadde mindre enn 2 års erfaring, 18% hadde 2-5 års erfaring, 16% hadde 5-10 års erfaring, 12% hadde 10-15 års erfaring, og hele 34% hadde over 15 års erfaring (se figur 2).

Figur 2. Andel svarene om erfaring med geiter

Et viktig poeng med undersøkelsen var å få frem om produsentene opplevde at de får god nok faglig støtte. På spørsmålet om brukerne følte at de hadde god nok tilgang til faglig informasjon og kunne få hjelp hvis de lurte på noe, svarte nærmere en tredjedel (29%) av deltagerne at de var «helt enige», 47% svarte at de er «noe enige», mens 20% «ønsket mer» og 4% var «ikke fornøyd i det hele tatt» (figur 3).

Figur 3. Andel svarene på spørsmål: «Føler du at du har god tilgang til faglig informasjon og kan få hjelp hvis du lurer på noe?»

Hva skjer nå?

Nå sitter forskerne på NMBU med data. Det vil bli spennende å se på sammenheng mellom faktorene som produksjonstype, rase, besetningsstørrelse, erfaring av eier og atferd, husdyrmiljø, trivsel av menneske. Dataene vil bli analysert sammen med forskere i Tine og Animalia, og resultatene vil bli publisert i form av artikler i Sau og Geit, vitenskapelige artikler i internasjonale fagjournaler, på prosjektets webside (se: geiteforskning.com, eller Geiteforskning på Facebook) og etter hvert på produsentmøter.

Du kan lese mer om prosjektet her

Når mishandlede geiter får ny sjanse i livet

Setter geitene mer pris på gode omgivelsene når de kommer fra et dårlig miljø?

Forskningssammendrag

Emosjoner

Emosjoner er kortvarige reaksjoner på et stimuli i miljøet, og funksjonen er å hjelpe dyret å ta fordelaktige avgjørelser, som for eksempel å gå til steder med mat eller å løpe bort fra fare. Det er stor forskningsaktivitet om emosjoner hos dyr, og vitenskapen utvikler seg raskt. Har dyr emosjoner i det hele tatt? Hvis ja, hvordan kan vi få vite om det, siden dyrene ikke kan snakke? Jo, da må vi «spørre» på en annen måte. Vi kan se på endringer i nervesystemet, fysiologien og atferden.

Humør

Men hva med humøret? Humør (eller «mood») er en langvarig tilstand som stort sett er uavhengig av hva som skjer akkurat nå, men er et slags grunnlag for evalueringen av stimuli fra miljøet. Tenk på optimisme og pessimisme; det handler om hva du er forberedt på, om det skal skje noe godt eller ikke (dette er ikke svart-hvitt, men er et kontinuum, hvor ytterpunktene er sterk optimisme og pessimisme, med en gradvis overgang fra det ene til den andre via nøytralt humør). På samme måte som du kan spørre et menneske om glasset er halvfullt eller halvtomt, kan du se hvordan dyr reagerer på ambivalente/tvetydige stimuli. Det kalles «judgement bias» (vurderingsskjevhet), altså hvordan nøytrale stimuli kan oppleves som positive eller negative avhengig av humøret.

Lurte på

Forskerne i studien lurte på om humør kan måles (eller evalueres) med en test lignende halvfullt/halvtomt glass. Prinsippet er brukt på hunder og fjørfe fra før, men ikke på geiter.

Studien jeg presenterer her ble utført i Storbritannia, i et shelter/omplasseringssenter for geiter (Buttercups Sanctuary for Goats). Det kan være mange årsaker til at dyr havner der, dyremishandling er bare en av dem. Forskerne forventet at dyr som var mishandlet tidligere i livet skulle uttrykke dårligere humør enn dyr som hadde havnet på senteret pga. andre årsaker.

Hvordan

18 geiter av forskjellige raser ble observert. Halvparten av dem hadde vært utsatt for dårlig velferd før de kom til senteret. Ni av geitene var hunner, og ni var kastrerte bukker. Alle geitene hadde vært på senteret i minst 2 år.

Alle geitene ble opplært og testet i et anlegg med et felles rom, hvor det var fem andre rom som det var mulig å gå inn. Tenk på hånden din, med fingrene dine som de fem rommene. Du kan så se for deg at geitene startet på håndflaten din (fellesrommet). Det var alltid kun ett rom (én finger) tilgjengelig for dyra – de andre fire låst. Først lærte forskerne geitene at i tommelfingerrommet får de godbit (de brukte eple og gulrot), men de fikk ingenting i lillefingerrommet. Geitene begynte å assosiere tommelfingerrommet med godbit, og løp direkte til tommelfingerrommet, mens de bare gikk sakte til lillefingerrommet (bare for å sjekke om det var noe godt der likevel, kanskje). De hadde ingen erfaring med hva som kunne forventes i de tre andre rommene (fingrene i midten). Da dyrene så skulle testes, ble ett og ett av de fem rommene (fingrene) tilgjengelig. Forskerne målte tiden det tok for geitene å oppsøke de ulike rommene. Ifølge prinsippet, skulle raskere oppsøking av de ambivalente (uutforskede) rommene (fingrene i midten) tyde på et mer optimistisk humør.

Fant

Generelt beveget hunnene og yngre geiter seg fortere enn bukkene og eldre geiter. I testen gikk geitene med middels hastighet til de tre nye rommene (fingrene i midten), noe som er ikke overraskende. Generelt brukte geiter med en forhistorie med mishandling og geiter med vanlig fortid omtrent samme tid på å oppsøke de ulike rommene (mao. var det ikke en generell effekt av fortiden). Men tidligere mishandlede hunngeiter var raskere enn hunngeiter med vanlig fortid og tidligere mishandlede hanngeiter i å oppsøke de ambivalente rommene (tre fingrene i midten).

Hva det betyr?

Forskerne tolket resultatene sånn at hunngeiter med forhistorie med mishandling ble i veldig godt humør av de gode omgivelsene i omplasseringssenteret. Et bytte til bedre miljø bidro altså ikke til det samme superoptimistiske humøret hos mishandlede bukker, men de var ikke preget av nedtrykt humør heller (som forskerne opprinnelig forventet). Denne studien kan være et godt eksempel på geiters tilpasningsevne til nye miljøer.

Kilde

Briefer, E.F., McElligott, A.G., 2013. Rescued goats at a sanctuary display positive mood after former neglect. Appl. Anim. Behav. Sci. 146, 45–55. https://doi.org/10.1016/j.applanim.2013.03.007

Se også

Har du geiter? Har du husket å fylle ut vår undersøkelse (bokmål, nynorsk)? Fristen er 15. mai!

Flere Forskningssammendrag

Hva vil du lese om neste gang? Personlighet hos geiter? Hvordan forvillede geiter lever? Kommunikasjon mellom mor og kje? Stem her, bare to klikker 🙂

Hjertelig tusen takk og utvidet frist

Over 100 geiteprodusenter har tatt seg tid til å svare på undersøkelsen. Dere har gjort en strålende jobb, vi setter stor pris på alle svarene, spesielt kommentarene vi fikk! Utrolig mye engasjement fra dere! Vi fikk svar fra dere som nylig har startet med geiter også (18% av respondentene begynte med geiter de siste 2 årene), men mesteparten av dere hadde over 15 års erfaring med geiter (39% av svarene).

Det blir spennende å se på resultatene mer i detalj. Følg med 😊

Hadde du ikke tid til å svare på undersøkelsen? Gode nyheter: vi har utsatt fristen til 15 mai!!!

Du kan fylle ut her

Undersøkelse bokmål

Undersøkelse nynorsk

Relaterte sider og poster:

Om prosjektet

Om undersøkelsen

Hvorfor det lønner seg for deg

Kjære geitebonde, bryr du deg om deg selv? Bruk kaffepausen på dette i dag!

En gyllen mulighet å forbedre hverdagene dine

Jeg lister opp noen argumenter hvorfor det direkte lønner deg å delta i forskningen, og du vil se at det er en vinn-vinn situasjon!

I vår undersøkelse gransker vi ulike sider av geitenæringen. Undersøkelsen begynner med kapitler om fysisk fjøsmiljø, besetning, og deretter hvordan dyr er oppstallet, hvordan produsentene vurderer dyras velferd, og til slutt, men ikke minst, hvordan produsentene selv trives i hverdagen.

Hvorfor bør du bruke tid på dette?

Offisielt er formålet med prosjektet ForGeit å kartlegge den nåværende tilstanden i norsk geitehold. Siste kartlegging ble gjort for nesten 20 år siden og selv om Geiteboka, «Bibelen» for geitehold i Norge beskriver det grunnleggende, det er mye som er endret i geiteholdet siden siste utgave. Undersøkelsen kan gi en enkel beskrivelse om hvordan geiter er oppstallet nå, som kan delvis sammenlignes med de forrige studiene, og delvis vil være helt nytt. Men dette er kanskje ikke så interessant i seg selv for geitebønder, skjønner jeg, og jeg lister derfor opp noen argumenter hvorfor det direkte lønner deg å delta i forskningen:

Trives du godt som geitebonde? Bra, si ifra!

Media og dyrevernsorganisasjoner fremstiller helst mishandlede dyr og dårlig dyrevelferd. Derfor er det viktig for å vise at flesteparten av produsentene er glad i jobben sin, er opptatt av god dyrevelferd og gjør en stor innsats for å produsere norsk mat av høy kvalitet. De er glade i dyrene sine, og har stor kunnskap om dyrehold gjennom omsorgsfullt stell av dyr hver dag.

Kunne du bruke mer støtte? Si ifra!

Det er klart at jobben dere gjør kan være krevende. En viktig del av undersøkelsen omfatter hvordan dere trives i hverdagen, og hva slags utfordringer dere har. Hvordan dere skaffer informasjon om dere lurer på noe, og om dere er fornøyd med støtteapparatet rundt dere.. Undersøkelsen er anonym, så bruk sjansen til å si ifra om du er misfornøyd, føler usikkerhet, hvilke ressurser du kan stole på når det gjelder faglig støtte, og hva du mangler. Det er plass for kommentarer, du kan gi så detaljert beskrivelse som du vil! Det er en gyllen mulighet å endre på systemet, som kan ha en stor betydning for hverdagen din!

Føler du at undersøkelsen passer ikke din besetning? Greit, vi er nødt til å vise at geitehold er mangfoldig!

Som skrevet i Sau og Geit (link), er geiteholdet i forandring i Norge, og det er mye som vi ikke har statistikk på. Vår undersøkelse er første trinn i prosessen for å vise dette. Undersøkelsen skulle kunne ikke være for lang. Vi ba seks produsenter (tre med melkegeit, tre med ammegeit) om å hjelpe oss med å utvikle spørreundersøkelsen (stor takk til disse!). Kanskje du føler at undersøkelsen er fokusert på en annen type geitehold en ditt. Det er bra, for geitehold er mangfoldig. Vi gjorde vårt beste ved å inkludere mange svaralternativer, vær snill og velg svar som passer best, selv om det ikke er en helt perfekt beskrivelse av forholdene hos deg. Det er da meget viktig at du gir en utfyllende kommentar i kommentarfeltet. Dette kan være til hjelp når fremtidige prosjekter skal planlegges, slik at driftsformer som ikke dekkes av nåværende undersøkelse, inkluderes i neste.

Ønsker du bedre tilgang til spennende forskningsresultater?

Har geiter personlighet? Kan geiter ha venner i flokken de liker å være sammen med? Kan geiter lære av hverandre? Blir geiter i bedre humør når de får godt stell? Finnes det venstre- og høyrehendte(ben) geiter slik som hos mennesker? Kan geiter læres å spise bittre planter? Jeg har mye å fortelle til deg 😊.

Hvitveis er giftig, eller?

Men først, må du vise interesse, så jeg vet at det lønner seg å bruke fritiden min på dette. For det andre, forskning trenger data, og ved å fylle ut undersøkelsen bidrar du akkurat til dette. For det tredje, uten prosjekter når vi ikke fram, og ditt engasjement kan føre til ny en prosjektsøknad, økt fokus på geiter når det kommer til media og tildeling av penger til forskning.  

Gjør det i dag

Vi satt fristen å fylle ut undersøkelsen til 30 april, altså torsdagen denne uka (OBS! oppdatering: utsatt frist til 15 mai). Klarer vi det, så kan vi se på svarene kjapt og skrive om første resultatene i neste utgave av Sau og Geit og her på bloggen veldig snart. Ikke nøl, klar, ferdig, gå!

BILDE – løpende geit

En geit som løper å fylle ut undersøkelsen 😉

Link til undersøkelsen i bokmål

Link til undersøkelsen i nynorsk

Snill geitebonde – bedre geitemødre

Forskningssammendrag

Vi vet at produsentenes oppførsel mot dyr kan ha stor effekt på hvordan dyr trives. Det handler ikke bare om nok mat, men også om hvordan dyr blir håndtert. Geiter er robuste, de tåler forskjellig fôr, ekstremvær osv. Men er de sensitive til måten de håndteres?

Bildet ble tatt på NMBU

Prenatalt stress

Forskere i Storbritannia undersøkte drektige geiters reaksjoner på forskjellig type interaksjoner til menneske (snill, nøytral eller slem), og om kje som blir født etterpå oppfører seg annerledes. Selv om man først kommer til verden ved fødselen, vil det som skjer før fødselen, i vårt prenatale liv som fostere, kunne ha en effekt på oss. Hormonene og næringstoffer fra mor kommer gjennom morkaka, og hormoner fra eventuelle tvillingsøsken kan påvirke oss. Er mor stresset, kan også fosteret oppleve det, som igjen kan modifisere utviklingen. Denne mekanismen kalles for prenatalt stress. Effekten av prenatalt stress kan variere. Det kan forsterke frykt, påvirke noen typer læringsevne eller hindre andre, avhengig av mengde stress, type stress (sosialt eller ikke), tidspunkt i fosterutviklingen, kjønn hos avkom og art. I denne sammenheng vet man ganske mye om gnagerne, men relativt lite om andre arter. Hypotesen er at når drektige geiter opplever mye stress vil det påvirke avkommet. Prenatalt stress kan medføre at kjeene blir dårligere utviklet, mindre i størrelse og ikke så livlige. Samtidig kan man observere at mødrene som var stresset under drektigheten kan bli dårligere mødre (siden de er fortsatt mer stresset, er i dårligere stand, får avkom av lav kvalitet) eller i motsetning, mer omsorgsfulle (som kan evolusjonærsmessig fordelaktig motvirke den negative påvirkningen avkommet opplevde før fødselen).

Den snille, den slemme og den som er nøytral

Studien ble publisert i 2016. Førti geiter (Saanen x Toggenburg) ble delt inn i tre grupper når de var 80-115 dager drektige. En gruppe fikk oppleve ingenting ekstra, bare vanlig rutinemessig håndtering som bingevask og fôring i samme binge. De to andre grupper fikk erfaring med enten en «snill» eller en «slem» person (forskere kan jo prøve seg i skuespiller-rollen iblant) i 5 uker (5 dager hver uke, 2 ganger 10 minutter hver dag). Geitene i gruppen med positiv håndtering (med «snill» person) ble ført til en binge med halm, hvor de fikk en ekstra godbit. En person satte seg i bingen, ikke stirret på dyrene, men snakket til dem rolig og lavt. Om dyrene kom nær, kunne de få ekstra kos. Geitene i gruppen med negativ håndtering (med «slem» person) ble ført til en binge på utsiden av fjøset av og til med en hund til stede. Bingen var tomt og dyrene fikk ikke noe mat der. En person kom inn i bingen, snakket høyt og jaget dyrene rundt med plutselige, store bevegelser. Etter disse håndteringsmomentene ble geitene ført tilbake til de vanlige bingene.

Se på

Stresshormonnivå (kortisol) ble målt i spyttet til geitene. Prøvene samles ved at geitene får tygge på litt bomull på en pinne.

Forskerne fulgte tett med på fødselen, og to timer etterpå. De observerte hvor lang tid det tok for kjeene å reise seg, prøve å suge, greie å die, leke, hvor ofte de gjorde ulike atferder (for eks. leke). De observerte også hvordan mødrene oppførte seg: hvor ofte de slikket kjeene, vokalisering (både rolig lav og mer angstfull høy mekring), forlot kjeene, og om de var aggressive mot kje (ta det med ro, det ble sjeldent observert).

De fant at geitene som ble håndtert på en negativ måte, hadde høyere stresshormonnivå i spyttet enn geitene i de to andre gruppene. Kjeene som ble født hadde lik vekt og lengde i alle tre gruppene. Mødrene som ble håndtert på en positiv måte hadde mer nesekontakt med kjeene, pleide kroppen til kjeene mer og forlot kjeene sjeldnere enn geitene som fikk negativ håndtering eller ingen håndtering. Det var ikke noen forskjell i aggresjon mot kjeene eller vokalisering. Håndtering av mor spilte ingen rolle i hvor lang tid det tok for kjeene å reise seg, men kjeene fra negativt håndterte mødre brukte litt lengre tid (selv om det ikke var noen statistisk forskjell) å komme i kontakt med juret og å die. Kjeene fra negativt håndterte mødre lekte senere enn kjeene fra positivt håndterte eller ikke håndterte mødre.

Litt ekstra fra studie: hunnkjeene var litt raskere til å die (i gjennomsnitt 16 minutter) og lekte mer enn bukkekjeene.

Oppsummering

Positiv menneske-dyr interaksjon kan føre til mindre stressede dyr. Drektige geiter som blir håndtert på en positiv måte kan vise mer pleie av avkom. Kjeene født av geiter som hadde negative interaksjoner med mennesker kan komme senere i gang med å die etter fødselen. Vi vet fortsatt ikke om disse forskjellene har en betydning for livet senere eller om effekten blir borte etter hvert.

Kilde

Baxter, E.M., Mulligan, J., Hall, S.A., Donbavand, J.E., Palme, R., Aldujaili, E., Zanella, A.J., Dwyer, C.M., 2016. Positive and negative gestational handling influences placental traits and mother-offspring behavior in dairy goats. Physiol. Behav. 157, 129–138. https://doi.org/10.1016/j.physbeh.2016.02.001

Er du interessert i mer fakta om geiter? Ikke glem å svare på vår undersøkelse med en gang 🙂

Har pandemien positiv bivirkning for geiteprodusenter?

I Dagsrevyen på NRK TV, tirsdag den 14 april var det snakk om hvordan korona øker fokus på lokal produsert mat og selvforsyning i Norge. Det kan være relevant for bønder med melkegeiter, som avliver en god del av bukkekjeene kort etter fødselen i dag. Det kan være viktig for produsenter med ammegeiter også.

Klikk på tema 12 under video, eller start ved 34:38

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202004/NNFA19041420/avspiller

Nå spør vi deg

Kom og sett spor

Vi utviklet et skjema med spørsmål om besetningen, husdyrmiljø, helse og atferd, samt trivsel av eier i forbindelse med ForGeit prosjekt.

Vi distribuerer dette spørreskjemaet til geiteprodusenter over hele landet (gjennom Sau og Geit, Tine, Animalia). Deltagelse er selvfølgelig frivillig. Informasjonen vi etterspør i spørreskjemaet inkluderer ingen personlige opplysninger, og dataene vil ikke kunne spores tilbake til den aktuelle besetningen. Resultatene vil bli publisert her og i artikler i Sau og Geit.

Ved å fylle ut spørreskjemaet bidrar du til at prosjektet får en bred innsikt i norsk geitehold og til at dataene blir mest mulig representative for hele geitenæringen. Bare si hvordan det er hos din besetning, hva du mener om geitene og hverdagene dine, og du blir hørt.

Vi ber om at skjemaet fylles ut av den som har hovedansvar for besetningen innen 30. april. Det vil ta ca. 40 minutter å svare på undersøkelsen.

Takk for at du deltar!

  • linken til bokmål her
  • linken til nynorsk her
  • vi du få papirform med returkonvolutt, si ifra: judit.vas@nmbu.no

Velkommen

Jeg har forsket hele mitt liv, fra bien i hage som barn til i dag. Det ble kanskje litt mer profesjonelt på vei. Men når jeg jobbet flere år i akademiet merket jeg at forskning ofte blir ikke oversett til forbrukerne, og forkningsresultatene blir ikke benyttet i praksis. For å forbedre kommunikasjon mellom akademiet og forbrukerne, ville jeg starte en blogg, som presenterer forskning om geit. Hvorfor geit? De er inspirerende, smarte og morsomme. Men også, det er flere som har geit i Norge, noen har flere generasjons erfaring om melkegeit i bak, men noen startet nå med masse spørsmål. Og ikke minst, når det gjelder husdyrproduksjon, folk har mer fokus om svin, ku eller fjørfe og geitene står i side. Jeg synes både folk med geiter og dyra selv fortjener mer fokus 🙂

Denne bloggen skal handle om forskning om geiter. Fra hele verden. Jeg må innrømme, at jeg er mest interessert i atferd, velferd og effekt av miljøfaktorer på disse, så postene blir preget av det, men jeg skal invitere andre eksperter og skrive om avl, ernæring også. Det blir oppdatering for dere om vårt prosjekt «Husdyrmiljø i norsk geitehold»!

Denne bloggen skal ikke svare på alle spørsmål i verden. Ikke heller alt om geit. Det er mye vi ikke vet om, og ikke minst, forskning gir ikke en svart-hvit svar generelt.

All innhold presentert her er min egen mening, arbeidsgiver har ikke ansvar.